Heidi Helene Sveen hater alle som hater. Sånne som meg spesielt. For på Facebook-veggen til Kjetil Rolness har det forekommet
en tråd hvor det framkom kritikk rettet mot
et innlegg hvor Cathrin Svanevik Frøyen blant annet forteller om en del ytterst ubehagelige erfaringer med menn, blant annet voldtekt.
Sveen er misfornøyd med tråden:
Tråden til Rolness oser av forakt. Som trådeier gjør han ingen forsøk på å stoppe flommen av hatefulle kommentarer. Men enda verre, Frøyen blir beskyldt for å lyve.
Å beskylde Frøyen for å lyve er altså enda verre enn en hel flom av hatefulle kommentarer som Sveen mener å finne i denne tråden. Og det er trolig meg hun sikter til, for det er visst ingen andre i den som har sagt noe i den retningen. Så jeg er den store stygge ulven. Og Rolness er kanskje over-ulven, ettersom han ikke har holdt meg i øra eller slettet kommentarene mine.
Hva som er enda verre enn hatprat, vet ikke jeg. Fins overhodet ord for det? Nå ja, la meg legge fram det jeg har skrevet, så kanskje det blir tydeligere hva det dreier seg om:
Min oppsummering av min egen kommentar her er 1) Ingen grunn til å tvile på at hun snakker sant. 2) Ingen grunn til å tro at det er representativt. 3) Umulig å vite sikkert, folk sier så mye rart.
Kanskje jeg ikke burde ha lagt til den siste setningen. Men den er hypotetisk og generelt formulert, og man behøver ikke legge noe mer i den enn at folk (av alle kjønn) sier og skriver mye tøys og tull, løgn og forbannet dikt. Spesielt i våre dager. Jeg blir stadig konfrontert med hvor dum og naiv jeg er som tar noe for god fisk når det (i følge noen) åpenbart er satire. Jeg har nettopp snakket på Facebook med en kvinne (?) som først sa at hun var en falsk Facebook-profil for så å benekte det på det heftigste.
(En ekstra presisering: Dette er skrevet før #jegharopplevd-aksjonen. I ettertid kan den antagelig mistolkes som en kommentar til den, altså at det skulle være “en del lystløgnere” blant de som har brukt denne emneknaggen. Men det er altså ment å henvise til befolkningen som helhet.)
Det jeg ihvertfall ikke har gjort, er å beskylde Frøyen personlig for å lyve. Men denne misforståelsen har en mellomstasjon som gjør den litt mer forståelig. Litt lenger nede i tråden kommer nemlig dette:
Da jeg så dette, tenkte jeg igjen at folk sier mye rart og jeg gidder ikke å korrigere absolutt alle stråmenn og alle misforståelser av hva jeg har sagt. Men Sveens versjon er muligens basert på dette, og kan i så fall være en annenhånds overlevering som har blitt sittende som følge av overfladisk lesning.
Det hender ofte at jeg tenker høyt, og jeg kan også finne på å være flåsete. En slik praksis tåler ikke å granskes med lupe av folk som tror at har man sagt noe som kan tolkes negativt, så har man avslørt sin innerste råttenskap og har plassert seg permanent på ondskapens akse. Selv det å be om unnskyldning er ikke alltid nok, slik vi så i «mokkamann-saken”. Men jeg ser det slik at vi trenger takhøyde hvis vi skal unngå å havne i hver vår dogmatiske skyttergrav.
Akkurat innlegget til Frøyen reagerte jeg faktisk mindre negativt på enn en del andre. Dette var min første reaksjon:
Jeg ser det problematiske i generaliseringene hennes, men hun skal også ha mulighet til å føle seg fram og ikke overkjøres med bulldoser hvis hun skulle slumpe til å være uheldig med en formulering.
Det var litt overraskende å oppdage at det er jeg som er den store stygge ulven, da. Jeg kjenner faktisk folk som påstår at jeg er snill.
PS: Overskriften og innledningen skal naturligvis ikke tas helt bokstavelig. Jeg bruker bare Sveens egen retorikk for å poengtere det absurde i saken. Hvis hun hater alle som hater, hater hun også seg selv. Og det er naturligvis ikke det som er poenget mitt.